Innsikt

Bankenes marginer har «aldri» vært bedre!

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin

Ifølge Statistisk sentralbyrå er forskjellen mellom innskudds- og utlånsrente på sitt høyeste siden statistikken ble innført hos SSB, desember 2013. De ferskeste tallene fra oktober 2019 viser en forskjell på hele 2,01% mellom innskuddsrente (1,03%) og utlånsrente med pant i bolig (3,04%). Finanstilsynets publisering av «Finansielt utsyn desember 2019» viste en netto renteinntekt for norske banker på 1,8% av forvaltningskapitalen for årets tre første kvartaler. Med andre ord har bankene tilnærmet risikofri avkastning på sine kunders innskudd på høyrentekonto.

Det faktum at bankene tjener penger på innskudd/utlån er hverken nytt eller negativt for forbrukerne, snarere tvert imot. Solide banker med evne til å håndtere en krisesituasjon er viktig for samfunnet. Det som dog er bekymringsverdig for forbrukerne er at innskuddsrenten er vesentlig lavere enn Norges Banks uttalte inflasjonsmål på 2% (KPI-JAE Totalindeks), da dette gir negativ kjøpekraft på ca 1% per år.

Dette har skapt hodebry for investorer i lang tid, og har ført til høyere risikoappetitt.

Blant annet er samlet forvaltningskapital i verdipapirfond hos norske forvaltere mer enn firedoblet siden 2008. Riktignok er en stor andel av dette som følge av verdistigning, men det rapporteres også om positiv nettotegning i samtlige år etter 2008. Kort fortalt har nordmenn investert mer penger og hatt solid avkastning i perioden. Hovedindeksen på Oslo Børs har i perioden steget ca 300%.

Folkefinansiering utfordrer og supplerer tradisjonelle investeringsalternativer

Folkefinansiering omtales ofte som et nytt fenomen, noe som bare er delvis riktig. Den internettbaserte virksomheten er selvsagt fra nyere tid, men har sitt opphav fra for mikrolån mellom privatpersoner fra 1800-tallet.

I nyere tid, spesielt etter 2009, har industrien utviklet seg raskt. Dette skyldes i stor grad den teknologiske utviklingen som har gjort det lettere å nå ut til mange på kort tid. En annen faktor er bankenes innstramming av utlån til mindre bedrifter. Folkefinansiering er ofte en raskere kilde til finansiering enn de tradisjonelle kanalene, noe som har bidratt til økt etterspørsel. Tilgangen på kapital via folkefinansiering har vokst markant i de fleste markeder i perioden. En av de viktigste årsakene til dette er det lave rentenivået vi har hatt siden finanskrisen.

Norge henger riktignok langt etter land som Storbritannia, Tyskland, USA og Sverige. Dersom man ser på det totale utlånsmarkedet stod folkefinansierte lån i Norge for 65 millioner i 2018, mens finansforetak rapporterte over 5300 milliarder.  Til sammenligning stod Britiske folkefinansieringsplattformer for 9,5% av nye lån i 2017 (kilde: Norges Bank). Ifølge Norges Bank vil en tilsvarende utvikling i Norge kunne skape økt konkurranse i eksisterende markeder, men også bidra til at investeringer som tidligere ikke har hatt tilgang til finansiering får finansiering.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse.

Registrer deg og få tilgang

Oblinor gir deg nå muligheten til å investere i sikrede lån til norske eiendomsselskaper. Få avkastning på kapitalen, samtidig som du med på å skape både vekst og arbeidsplasser i Norge.
 
✔️Forventet årlig rente på 8-12% 
✔️Spre risiko ved å lage en portefølje
✔️Ingen kostnader for deg som investor