Forslag til rammeverk for folkefinansiering (crowdfunding)

5. januar 2022

Folkefinansieringsforordningen gjelder i EU fra 10. november 2021. Nå har verdipapirlovutvalget i NOU 2021:10 fremmet forslag til regler som gjennomfører folkefinansieringsforordningen i norsk rett. I folkefinansieringsforordningen fastsettes et rammeverk for lånebasert og egenkapitalbasert folkefinansiering av næringsvirksomhet. Folkefinansiering innebærer matching av investorer som ønsker å tilby folkefinansiering og prosjekteiere som ønsker finansiering gjennom en folkefinansieringsplattorm.

Vi vil i dette nyhetsbrevet redegjøre nærmere for folkefinansieringsforordningen og forslaget til gjennomføring i norsk rett.

Folkefinansiering er ikke regulert særskilt i Norge, bortsett fra et snevert unntak i finansforetaksforskriften § 2-18 om at långivere ikke driver finansieringsvirksomhet når de låner ut mindre enn 1 millioner kroner per år gjennom plattformer for lånebasert folkefinansiering. Folkefinansieringsvirksomhet er gjenstand for omfattende regelverk som er ment å regulere annen virksomhet, herunder finansieringsvirksomhet, låneformidling og investeringstjenester. Gjennomføringen av folkefinansieringsforordningen vil således være kjærkomment for folkefinansieringsbransjen.

Verdipapirlovutvalget foreslår at folkefinansieringsforordningen gjennomføres i en egen lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet (folkefinansieringsloven). Folkefinansieringsforordningen inkorporeres i norsk rett gjennom en henvisningsbestemmelse i folkefinansieringsloven, slik at Folkefinansieringsforordningen gjelder som norsk lov. Folkefinansieringsloven vil for øvrig inneholde enkelte nasjonale regler utover folkefinansieringsforordningen.

Formålet med folkefinansieringsforordningen er å legge til rette for et indre marked for folkefinansiering i EU, der folkefinansiering også kan ytes over landegrensene. Folkefinansieringsforordningen regulerer i hovedsak foretak som driver en åpen elektronisk plattform for folkefinansiering og foretakets virksomhet, herunder gis det regler om investorbeskyttelse. Folkefinansieringsforordningen inneholder også visse regler for prosjekteiere (de som søker finansiering) og for investorer (de som tilbyr finansiering) gjennom plattformene.

Vi vil i det følgende redegjøre nærmere for enkelte hovedpunkter markedsaktørene bør merke seg.

Folkefinansieringsforordningen er ikke inntatt i EØS-avtalen ennå. Verdipapirlovutvalgets forslag vil nå sendes på høring av Finansdepartementet. Etter gjennomført høringsrunde vil Finansdepartementet utarbeide en proposisjon til Stortinget for vedtakelse. Det må antas at endelig ikrafttredelse i Norge ligger noe frem i tid.

Folkefinansieringsforordningen skal på mange områder suppleres av utfyllende EU-regler. EUs tilsynsmyndigheter på bank og verdipapirområdet (EBA og ESMA) har foreslått enkelte tekniske standarder, men de er ikke endelig vedtatt ennå. Kommisjonen har imidlertid klargjort enkelte tolkningsspørsmål folkefinansieringsforordningen reiser i en Q&A.

kilde

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse.

Registrer deg og få tilgang

Oblinor gir deg nå muligheten til å investere i sikrede lån til norske eiendomsselskaper. Få avkastning på kapitalen, samtidig som du med på å skape både vekst og arbeidsplasser i Norge.
 
✔️Forventet årlig rente på 8-12% 
✔️Spre risiko ved å lage en portefølje
✔️Ingen kostnader for deg som investor