Forslag til rammeverk for folkefinansiering (crowdfunding)

5. januar 2022

Folkefinansieringsforordningen gjelder i EU fra 10. november 2021. Nå har verdipapirlovutvalget i NOU 2021:10 fremmet forslag til regler som gjennomfører folkefinansieringsforordningen i norsk rett. I folkefinansieringsforordningen fastsettes et rammeverk for lånebasert og egenkapitalbasert folkefinansiering av næringsvirksomhet. Folkefinansiering innebærer matching av investorer som ønsker å tilby folkefinansiering og prosjekteiere som ønsker finansiering gjennom en folkefinansieringsplattorm.

Vi vil i dette nyhetsbrevet redegjøre nærmere for folkefinansieringsforordningen og forslaget til gjennomføring i norsk rett.

Folkefinansiering er ikke regulert særskilt i Norge, bortsett fra et snevert unntak i finansforetaksforskriften § 2-18 om at långivere ikke driver finansieringsvirksomhet når de låner ut mindre enn 1 millioner kroner per år gjennom plattformer for lånebasert folkefinansiering. Folkefinansieringsvirksomhet er gjenstand for omfattende regelverk som er ment å regulere annen virksomhet, herunder finansieringsvirksomhet, låneformidling og investeringstjenester. Gjennomføringen av folkefinansieringsforordningen vil således være kjærkomment for folkefinansieringsbransjen.

Verdipapirlovutvalget foreslår at folkefinansieringsforordningen gjennomføres i en egen lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet (folkefinansieringsloven). Folkefinansieringsforordningen inkorporeres i norsk rett gjennom en henvisningsbestemmelse i folkefinansieringsloven, slik at Folkefinansieringsforordningen gjelder som norsk lov. Folkefinansieringsloven vil for øvrig inneholde enkelte nasjonale regler utover folkefinansieringsforordningen.

Formålet med folkefinansieringsforordningen er å legge til rette for et indre marked for folkefinansiering i EU, der folkefinansiering også kan ytes over landegrensene. Folkefinansieringsforordningen regulerer i hovedsak foretak som driver en åpen elektronisk plattform for folkefinansiering og foretakets virksomhet, herunder gis det regler om investorbeskyttelse. Folkefinansieringsforordningen inneholder også visse regler for prosjekteiere (de som søker finansiering) og for investorer (de som tilbyr finansiering) gjennom plattformene.

Vi vil i det følgende redegjøre nærmere for enkelte hovedpunkter markedsaktørene bør merke seg.

1. Virkeområde

Folkefinansieringsforordningen inneholder to viktige avgrensninger i virkeområde:

Det kan ikke ytes lån til forbrukere gjennom folkefinansieringsplattformer.
Folkefinansieringstilbud fra samme prosjekteier er begrenset til 5 millioner euro over en løpende 12 måneders periode.

2. Konsesjon

Ved folkefinansieringsforordningen etableres en ny konsesjonstype kalt folkefinansieringsforetak. Konsesjonen innvilges av Finanstilsynet, og folkefinansieringsforetak er underlagt tilsyn av Finanstilsynet.

Folkefinansieringsforetak kan få tillatelse til å yte følgende hovedtjenester og tilknyttede tjenester gjennom folkefinansieringsplattformen:

Formidling av lån.
Individuell porteføljeforvaltning av lån.
Plassering av omsettelige verdipapirer uten fulltegningsgaranti.
Mottak og formidling av ordre i forbindelse med ytelse av tjenesten i nr. 3.
Operere en oppslagstavle (bulletin board) der folkefinansieringsforetakets kunder kan annonsere interesse for å kjøpe eller selge lån og verdipapirer som opprinnelig blir tilbudt gjennom folkefinansieringsplattformen.

Det presiseres i folkefinansieringsforordningen at konsesjon som folkefinansieringsforetak kan kombineres med andre konsesjoner. Dette vil si at for eksempel verdipapirforetak også kan få tillatelse som folkefinansieringsforetak. Folkefinansieringsforordningen vil i så fall gjelde de spesifikke folkefinansieringstjenestene.

I henhold til folkefinansieringsforordningen skal Finanstilsynet saksbehandle konsesjonssøknaden innen tre måneder etter at fullstendig søknad er mottatt. Det må antas raskere saksbehandling for foretak som allerede er innvilget annen konsesjon av Finanstilsynet.

Samtidig fremgår det av folkefinansieringsforordningen at folkefinansieringstjenester kun kan ytes av folkefinansieringsforetak. Dette medfører at for eksempel verdipapirforetak med tillatelse til å yte investeringstjenesten tilrettelegging ikke får anledning til å tilrettelegge emisjoner gjennom folkefinansieringsplattformer som de har anledning til under dagens regelverk. I så tilfelle må de søke tilleggskonsesjon som folkefinansieringsforetak.

For øvrig oppstiller folkefinansieringsforordningen et krav om at investorer som yter lån formidlet av folkefinansieringsforetak skal være unntatt fra eventuelle konsesjonskrav. Det foreslås derfor en endring i finansforetaksloven § 2-1 om at slike investeringer ikke regnes som finansieringsvirksomhet. Dette unntaket vil i praksis løse en av de største utfordringene for lånebasert folkefinansiering.

3. Prospektplikt

Tilbud om tegning eller kjøp av verdipapirer med et samlet vederlag på 1 million euro eller mer er i utgangspunktet underlagt prospektplikt i henhold til verdipapirhandelloven kapittel 7.

I henhold til folkefinansieringsforordningen gjelder ikke denne prospektplikten for folkefinansieringstilbud gjennom folkefinansieringsplattformer. EU har således endret prospektforordningen (2017/1129) tilsvarende, og unntaket kommer til anvendelse på såkalte nasjonale prospekter ved henvisningen til prospektforordningen i verdipapirhandelloven § 7-6.

Folkefinansieringsforordningen inneholder imidlertid en overgangsregel hvor medlemsstater kan velge å etablere en overgangsperiode på 24 måneder hvor prospektplikten likevel gjelder. Markedsaktørene bør merke seg at Verdipapirlovutvalget ikke foreslår å etablere noen slik overgangsordning, slik at prospektplikten bortfaller i det folkefinansieringsloven trer i kraft.

4. Virksomhetskrav

I folkefinansieringsforordningen stilles en rekke materielle og organisatoriske krav til folkefinansieringsforetakene, blant annet for å sikre effektiv og forsvarlig drift av virksomheten, herunder:

Folkefinansieringsforetaket skal på ethvert tidspunkt ha en sikkerhetsstillelse på det høyeste beløp av 25 000 euro eller 25 % av foregående års faste kostnader, som kan oppfylles ved kapital eller forsikring.
Kvalifiserte eiere, styremedlemmer og ledelsen må være egnet.
Det skal utarbeides driftsplan som redegjør for forretningsmodell og markedsføringsstrategi.
Styret skal etablere og overvåke implementeringen av hensiktsmessige kontrollordninger og rutiner.
Det skal utarbeides kontinuitetsplaner som tar hensyn til risikoen for at folkefinansieringsforetaket opplever svikt i forretningsdriften.
I de tilfeller folkefinansieringsforetaket fastsetter prisen på folkefinansieringstilbudet skal det gjøres en omfattende vurdering av kredittrisikoen, prisen skal være rettferdig og passende, og det skal gjennomføres verdivurderinger.
Det skal gjennomføres due diligence av prosjekteierne.
Det må etableres tiltak for å forebygge operasjonelle risikoer ved utkontraktering.
Folkefinansieringsforetaket skal ha interne rutiner for å forebygge interessekonflikter, herunder skal det tas alle nødvendige skritt for å forebygge, identifisere, håndtere og opplyse om interessekonflikter.
Folkefinansieringsforetaket kan ikke gi eller motta noen form for vederlag for å styre investors ordre til et bestemt folkefinansieringstilbud.
Folkefinansieringsforetaket kan ikke selv ha interesser i de ulike folkefinansieringstilbudene, og kvalifiserte eiere, ledelsen, ansatte eller nærstående kan ikke hente inn penger gjennom folkefinansieringsplattformen.
Årlig rapporteringsplikt til Finanstilsynet.

5. Investorbeskyttelse

Investering i folkefinansieringsprosjekter er risikofylt, og et viktig hensyn ved reguleringen av folkefinansiering er å sikre beskyttelse av investorene. I folkefinansieringsforordningen oppstilles det derfor en rekke krav til folkefinansieringsforetakene, herunder:

Prosjekteier skal utarbeide, og folkefinansieringsforetaket skal kvalitetssikre, et fyllestgjørende, korrekt og tydelig nøkkelinformasjonsdokument (Key Investment Information Sheet – KIIS) som skal distribueres til potensielle investorer på forhånd slik at de kan fatte en informert investeringsbeslutning.
Folkefinansieringsforetaket skal klassifisere potensielle investorer som enten sofistikerte eller ikke-sofistikerte investorer. Sofistikerte investorer er definert som alle som kvalifiserer som profesjonelle investorer i henhold til MiFID II, men ikke ikke-profesjonelle investorer som har bedt om å bli behandlet som profesjonelle investorer. I tillegg inneholder folkefinansieringsforordningen et vedlegg som angir hvordan andre investorer som forstår risikoene som er forbundet med å investere i kapitalmarkedene og som har tilstrekkelige ressurser til å påta seg risikoene uten å eksponere seg for store økonomiske konsekvenser kan be om å bli behandlet som sofistikerte investorer.
Ikke-sofistikerte investorer er gitt utvidet beskyttelse i folkefinansieringsforordningen, blant annet:

- Før ikke-sofistikerte investorer gis tilgang til å investere i folkefinansieringstilbud skal folkefinansieringsforetaket vurdere hvilke tjenester som er hensiktsmessige for vedkommende, herunder gjennomføre en kunnskapstest og simulere evne til å tåle tap. Dersom folkefinansieringsforetaket vurderer at tjenestene ikke er hensiktsmessige skal investoren advares mot investeringer på folkefinansieringsplattformen, men investoren kan likevel velge å gjøre investeringene.
- Hver gang en ikke-sofistikert investor aksepterer et folkefinansieringstilbud som innebærer at investeringen overstiger det høyeste beløpet av 1 000 euro eller 5 % av investorens nettoformue skal folkefinansieringsforetaket påse at investoren mottar en risikoadvarsel og gir et eksplisitt samtykke til folkefinansieringsforetaket.
- Folkefinansieringsforetaket skal gi ikke-sofistikerte investorer betenkningstid på fire dager fra det tidspunkt vedkommende har gitt tilbud om eller melder interesse for å investere. I denne perioden kan investoren trekke tilbudet eller interessen uten å måtte oppgi grunn eller pådra seg sanksjoner. Folkefinansieringsforetaket kan ikke kreve betaling fra investoren før betenkningsperioden er utløpt.

6. Grensekryssende virksomhet

Ved folkefinansieringsforordningen etableres såkalte passportingrettigheter for folkefinansieringsforetak. Det vil si at folkefinansieringsforetak med konsesjon i ett EU/EØS-land har rett til å drive grensekryssende virksomhet inn i alle andre EU/EØS-land. Det kan ikke stilles krav om at folkefinansieringsforetaket har kontor i det landet det ytes grensekryssende tjenester.

Grensekryssende virksomhet notifiseres til hjemlandets tilsynsmyndigheter, som så meddeler tilsynsmyndighetene i de andre aktuelle landene. Det er ingen begrensninger i hvor mange andre land folkefinansieringsforetaket kan drive grensekryssende virksomhet.

Det fremgår for øvrig av folkefinansieringsforordningen at EUs tilsynsmyndighet på verdipapirområdet (ESMA) skal opprette et register over alle folkefinansieringsforetak i EU/EØS.

7. Forholdet til andre regelverk

Gjennom folkefinansieringsloven og folkefinansieringsforordningen reguleres virksomhet som ikke tidligere har vært særskilt regulert i norsk rett. Det vil således oppstå enkelte problemstillinger knyttet til det nye regelverkets forhold til andre gjeldende regelverk. I denne forbindelse vil vi spesielt gjøre oppmerksom på følgende:

Verdipapirlovutvalget mener folkefinansieringsforordningen må forstås slik at det ikke er adgang til å gjøre hvitvaskingsloven gjeldende for folkefinansieringsforetak. Samtidig fremkommer det av folkefinansieringsforordningen at EU innen 10. november 2023 skal vurdere om folkefinansieringsforetakene skal underlegges hvitvaskingsdirektivet. Det må likevel forventes at folkefinansieringsforetakene foretar tilstrekkelig KYC av både investorer og prosjekteiere, samt reagerer ved mistanke om hvitvasking.
Den nye finansavtaleloven er ventet å tre i kraft tidlig i 2022 og vil kunne få anvendelse på avtaler om folkefinansiering. Verdipapirutvalget mener det er viktig å unngå dobbeltregulering av samme avtale og foreslår derfor at relevante deler av ny finansavtalelov ikke bør gjelde for tjenester som er omfattet av folkefinansieringsloven.
I PRIIPs-forordningen (1286/2014) harmoniseres informasjonskrav ved salg av sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter på tvers av bank-, forsikrings-, og verdipapirsektoren. I henhold til folkefinansieringsforordningen vil folkefinansieringsforetaket og prosjekteier anses å oppfylle forpliktelsene etter PRIIPS-forordningen når en potensiell investor mottar nøkkelinformasjonsdokumentet i samsvar med folkefinansieringsforordningen. PRIIPS-forordningen er imidlertid ikke inntatt i EØS-avtalen ennå.
I juni 2021 la EU-kommisjonen frem forslag til nytt forbrukerkredittdirektiv som skal erstatte det gjeldende forbrukerkredittdirektivet (2008/48). I direktivforslaget reguleres blant annet kreditt til og fra forbrukere gjennom folkefinansieringsplattformer. Avhengig av forhandlingene internt i EU og endelig vedtakelse av nytt forbrukerkredittdirektiv kan folkefinansieringsforordningen måtte endres.

Folkefinansieringsforordningen er ikke inntatt i EØS-avtalen ennå. Verdipapirlovutvalgets forslag vil nå sendes på høring av Finansdepartementet. Etter gjennomført høringsrunde vil Finansdepartementet utarbeide en proposisjon til Stortinget for vedtakelse. Det må antas at endelig ikrafttredelse i Norge ligger noe frem i tid.

Folkefinansieringsforordningen skal på mange områder suppleres av utfyllende EU-regler. EUs tilsynsmyndigheter på bank og verdipapirområdet (EBA og ESMA) har foreslått enkelte tekniske standarder, men de er ikke endelig vedtatt ennå. Kommisjonen har imidlertid klargjort enkelte tolkningsspørsmål folkefinansieringsforordningen reiser i en Q&A.

Forslag til rammeverk for folkefinansiering (crowdfunding)

5. januar 2022

kilde

Hjem

Mine lån

Min profil

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse.

Registrer deg og få tilgang